onsdag 14. oktober 2009

Petropavlovsk-Kamchatsky.

Etter 7 doegn paa havet ankom vi Petropavlovsk-Kamchatsky for ei droey uke siden. Seilasen over var ganske begivenhetsloes, da vaergudene bestemte seg for aa vaere snille med oss og lot det blaase i riktig retning. Naar man er saa lenge paa havet kommer man inn i en rytme som stort sett bestaar av aa spise, sove og staa ved roret. Siden vi er et mannskap paa 6 ble ikke det lange vaktene. Jeg har nok aldri sovet saa mye som paa denne turen. Det skal nevnes at jeg ble syk (ikke sjoesyk) paa slutten og sov nesten et doegn.

Innseilinga til P-K var et eventyr i seg selv. Jeg ble vekket av Supern som sa "Hilde, det er bare aa staa opp, dette boer du faa med deg." Jeg var ikke vanskelig aa be akkurat. Supern hadde helt rett ogsaa, da jeg kom opp paa dekk saa jeg snoedekte vulkaner som skinte i sola. Vi som bare hadde sett gresskledde koller langs Aleutene gledet oss over aa se traer i hoestfarger.

Om innseilinga var aldri saa fin var ikke russiske myndigheter saa lett aa komme i kontakt med. Vi ble bedt om aa vente og kjoerte rundt i Avacha Bay i flere timer foer vi fikk komme inn. Det skal Russland ha, de kan aa byraakratisere. Videre var det faktisk ingen problemer, Russland tok vel imot oss.

Vi startet havkrysset fra Aleutoeya Kiska. Der hadde det vaert et stort slag mellom Amerikanerne og Japanerne som hadde befestet oeya. Det var som aa komme inn i en krigskulisse, det var bombekrater og skipsvrak overalt.

Mellom Dutch Harbour og Kiska var vi innom oeyene Atka og Adak. Paa Atka ble vi tatt imot av en familie paa firehjulinger. De kjoerte oss hjem til seg og serverte te og kaffe og vi hadde en veldig hyggelig kveld sammen med dem. Vi fikk byttet til oss reinkjoett mot vodka og alt var bare velstand. Det var derimot ikke noe vaerende plass saa vi seilte videre mot Adak.

Adak er et kapittel for seg selv. Da vi kom dit hadde vi problemer med aa legge til fordi lysene i smaabaathavna (merket i kartet) ikke var der. Etterhvert fikk vi lagt baaten utenpaa en politibaat som patruljerte oeya i jaktsesongen. Under den kalde krigen var det en stor marinebase paa Adak, derfor er det god infrastruktur og mye bebyggelse. Problemet er at naa er basen nedlagt og det er flere hus enn folk paa oeya. Vi var der i noen dager og jeg er sikker paa at vi rakk aa moete alle skallene som bodde der paa den tiden. Til tross for at det bor kanskje 80 mennesker der har de butikk, bar og skole. Det er kanskje ikke noe stort mysterium hvorfor den baren gaar rundt, folk har ikke saa mye aa gjoere paa oeya.

Som alle sikkert vet er seiling veldig uforutsigbart og man vet aldri hvor lang tid ting tar. Vi hatt en veldig fin seilas saa langt, men etter Dutch Harbour har det vaert mye motvind. Derfor er den pausen som var planlagt i Japan framskyndet hit til P-K. En annen endring er at jeg reiser hjem med Jarle og kommer tilbake i november og seiler videre som planlagt. Paa den maaten kan jeg jobbe og tjene litt penger i stedet for aa bare bruke de paa vodka og boerst i Russland.

Kanskje jeg kommer til en by naer deg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hva føler du nå?