lørdag 12. september 2009

Dutch Harbour

Etter 3 uker på tur er det vel på tide å gjøre opp status.

Befinner meg nå i Dutch Harbour, en av USAs siste utposter i vest. Det er ikke mye til plass, mest fiskemottak og båter. Kanskje ikke så rart med tanke på at det er USAs største fiskehavn. De fleste kjenner nok Dutch Harbour best gjennom serien Deadliest Catch som går på Discovery Channel, som følger krabbefiskere i Beringhavet. Har desverre ikke møtt noen av de kara ennå. Det er kanskje egentlig like greit ettersom at jeg har møtt mange fiskere til nå, og de sier at Deadliest Catch greia er ganske oppskrytt. Jeg vet svært lite om det, men jeg vet at uansett hvem som legger ut på Beringhavet i uvær fortjener cred.

Apropos Beringhavet og uvær, vi la ut fra Akutan i storm. Vi fortjener cred for det, selv om vi ikke fisker. For øvrig så fortjener Akutan (og alle som bor der) ganske mye cred de også. Jeg hadde ikke greid å bo på en så liten og værhard plass midt ute i ingenmansland.

Det har skjedd mye mellom Kodiak og Dutch. Vi har vært mange fine plasser og møtt mange både flotte, rare og interessante mennesker. For å ramse det opp kort er det verdt å sjekke ut www.kodiakcustom.com, Geographic Harbour, Koukak Bay, Hallo Bay, Ivanov Bay og Akutan.

Kodiak Costum Fishing Tackle er en historie for seg selv, da vi var og ute og fisket med gründeren av dette fantastiske selskapet, Tony Davies. Han møtte vi i Kitoi, der han jobbet på lakseklekkeriet. En ekte skrue.

I Kitoi fikk jeg også mitt første nære møte med vill bjørn. Jeg har alltid hatt inntrykk av at bjørn er noe man bør holde seg langt unna, mens Jarle var av motsatt oppfatning og mente av vi skulle nærmest mulig. På grunn av lakseklekkeriet var det kunstig mye fisk som forsøkte å komme seg opp ei sperret elv. Med andre ord hadde bjørnene fest der hver dag. Vi satt i fjæra og så på mens de jaktet bare noen meter unna. Mitt første møte med bjørn ble ganske anerledes enn jeg hadde forestilt meg, men det gikk veldig bra og mennesker og bjørn kom fra det uten skade. På lørdag hadde vi en bonfire med de ansatte på klekkeriet. I mørket kunne vi se at bjørn løp forbi oss mens vi drakk oss fulle. Ganske anerledes enn en vanlig utekveld på Ritz eller Driv!

I Geographic Harbour var det nesten samme opplegg, bare har der var ikke bjørnene på sin side av elven og vi på vår. Der satt vi midt i et elvedelta hvor laksen kom for å gyte. Disse bjørnene var, på samme måte som de i Kitoi, vant til mennesker. Likevel var det veldig annerledes ettersom det ikke var noen bebyggelse eller gjerder der, bare elv, laks og bjørn. Det var en unik opplevelse å sitte mellom ville, jaktende bjørner og bare observere og nyte. Vi var selvsagt på vakt hele tiden og hadde med oss pepperspray, signalhorn og flares i tilfelle bjørnen skulle huske at vi utgjør et mye større måltid enn laksen i elva.

Ikke oppsøk bjørn, det kan være farlig!

Ivanov (Ivanoff) Bay er også verdt å nevne. Noen fikk den geniale ideén om at hvis vi bare bygger en skole og slikt så kommer folk til å bosette seg her. Desverre var flystripa (eneste måten å komme seg dit på er i båt og fly) for kort, så de sluttet å sende ut post dit. Det hele endte med at folk forlot husene som de var og dro til enten Chignik eller Anchorage. Noen bruker det ennå som hytter, men mye er bare forlatt. Selvfølgelig var det en skrue som ennå bodde der og holdt på å bygge seg hus. Glenn John het han, oppkalt etter senator John Glenn morsomt nok. Denne stakkars selskapssyke mannen hadde vært alene ei god stund for han kjørte etter oss på firehjulingen sin konstant. Denne ensomme mannen hadde både hus og banja som han var mer enn villig til å dele med oss. Han inviterte oss på middag hjemme hos seg. Det hele var en absurd opplevelse, å komme til en spøkelsesby og plutselig stå på kjøkkenet til en mann du møtte for 4 timer siden å lage mat. Huset var forøvrig bygget i finerplater, men han mente at det var veldig solid. Vi fikset et skikkelig måltid, jeg og Ann-Elin, mens vi drakk salmon berry wine og snakket om Ivanov i gamle dager. Glenn stekte brød til oss som vi spiste med salmon berry jam før vi tok oss en skikkelig banja. Hele gjengen storkoste seg!

Nå er vi som sagt i Dutch Harbour og her blir det nok litt fest og moro før vi legger ut mot Beringhavet og Kamchatka. Først skal det bunkres, provianteres og vaskes, for ikke å snakke om at vi alle må forberede oss mentalt. Jeg vet i hvert fall at jeg må det. Neste innlegg kommer nok ikke før i Russland eller Japan. Stay put!

2 kommentarer:

  1. Sv; Nei, nu har æ faktisk tadd det opp igjen! Rulle i gresset så ofte æ kan og hoppe i vanndamman æ ser, med mindre æ ska nå viktig, vil jo ikke ha våte sko.. :b
    Men leking e absolutt for alle, ikke bare barn :)

    Høres så utrulig spennanes den turen din! :)

    SvarSlett
  2. fint skrvet du er veldig flink til det klem fra Tante Bente

    SvarSlett

Hva føler du nå?